Det første jeg merker er hodepinen. Au! Deretter lyset. Jeg har utvilsomt sovnet på en ikke helt ordinær måte. Men jeg venter med å åpne øyene helt. Har ikke lyst til å utfordre skallebanken riktig ennå. Dessuten trenger jeg ikke å kunne se for å vite hvor jeg er. Jeg merker det på lukta. Fyllearresten!Av bitter erfaring vet jeg at slik hodepine ikke blir noe bedre med tiden. Altså prøver jeg f-o-r-s-i-k-t-i-g å reise meg opp samtidig som jeg prøver å venne øynene til det skarpe lyset. Aj, aj, aj! Men hva var det egentlig som skjedde i går?
Jeg prøver å huske. En av de kjipe underleverandørene på jobben hadde invitert til det de kalte etterjulebord. Det er vel lavere priser på slikt etter at jula er over? Men spriten var gratis, så jeg stilte villig opp. Jeg husker noe meksikansk mat og kjedelige taler. Begge deler bidro til at tørsten økte. Hva mer husker jeg? Intet, absolutt intet! Men det at jeg har havnet i fyllearresten, tyder utvilsomt at noe har skjedd. Men hva?
En av vaktene har merket at jeg livner til. Han kommer innom.
- Alt OK?Han ler! Det er et godt tegn. Man får som oftest en følelse av hva som har skjedd ut fra humøret til de av politimennene som er på vakt. Selv har jeg stort sett aldri gjort noe alvorlig. Men jeg har hørt fra andre at hvis man har driti seg ut, for eksempel slått ned en politimann, blir man møtt med ganske så sure miner når man våkner. Men aldri noe mishandling eller andre ubehageligheter. Den rosen skal politiet ha, de er alltid korrekte. Og er man høflige og greie mot dem, blir man også høflig og greit behandlet.
- Jo, da! Jeg tror jeg lever!
- Noe du trenger?
- Nei, da! I hvert fall ikke noe dere har lov å gi meg.
Men denne politimannen var i spesielt godt humør. Kan det være at jeg har gjort noe slik at jeg kan bli bura inn for 20-30 år? Var det derfor han var så munter? Nei, han var genuint hyggelig. Noe slikt har jeg ikke opplevd siden episoden med skjørtet til hun Frelsesarmédama. (En annen sak er at dama ikke var i like godt humør da hun vitnet i byretten senere. Men hvis de ikke har mer sans for humor, synes nå jeg at de burde ha festa klærne sine litt bedre fast!)
Etter litt vidunderlig sterk kaffe, kommer to andre politimenn ned i kjelleren for å hente meg.
- Det er noen som vil snakke med deg!Akkurat det har jeg aldri opplevd tidligere. Jeg har heller aldri vært med på å ta heisen så høyt opp før. Spennende!
Jeg blir geleidet inn på et rom. Temmelig lite. Ikke av den typen som pleier å bli brukt til avhør. Der sitter to gamle damer. Pottesure! Den ene er kledd i full mundur, uniform med gylne striper og stjerner både her og der. Jeg lurer på om jeg skal kommentere noe om jula er over nå. Men kanskje best å vente litt?
Den andre dama er kledd i sivil. Visstnok fra Det kongelige norske Utenriksdepartementet. Gid-a-meg! Og om ikke politidama ligna på grisen, gjorde departementsdama det. Surere damer har jeg ikke sett siden jeg forvillet meg inn i damegarderoben på Tøyenbadet.
Jeg setter meg lydig ned på anvist plass, og overlater til dem å styre showet. Det er purkedama som begynner utspørringen.
- Er du klar over hva du gjorde i går, og de konsekvensene det medførte?Jo, da, jeg har møtt nok av dommere som har påpekt at selvforskyldt beruselse ikke medfører fritak for de gjerninger som blir begått i bevisstløs handling. Og damene forteller om mine bevisstløse handlinger kvelden før.
- Beklager, nei! Jeg husker ingen ting.
- Vel, det er jo åpenbart at du var en smule beruset. Men det fritar deg ikke for ansvar. Du er vel klar over det?
Jeg har åpenbart begynt å vandre litt omkring og kommet inn i et ambassadestrøk. Der fikk jeg vel med meg at det var et selskap et sted. Selskap betyr mer sprit, og jeg snek meg inn.
- Vet du noe om hvordan du klarte å skaffe deg tilgang?Men jeg har jo mistanke om hvordan jeg gikk frem. For dette er noe jeg har gjort før. Det er bare å late som om jeg har all verdens gode grunner til å passere vaktene samtidig som jeg gir dem et bestemt og vennlig nikk. Dette nikket forteller at jeg forventer at de vet hvem jeg er, og at jeg forventer ikke å bli spurt om noen som helst form for legitimasjon. Meget effektivt!
- Beklager, nei!
Så jeg har altså bemektiget meg uberettiget tilgang til en annen nasjons territorium. Men det er mer. De sure damene forteller at jeg deretter dro av kjolen til en av de fine fruene og begynte å klå på puppene hennes. Men det er selvsagt ikke slik de forteller dette. De bruker lang tid på å forklare hva jeg har gjort, uten å bruke de enkle og greie norske ordene som pupper og klåing. Men jeg skjønner etter hvert hva det er snakk om. Dette har jeg nemlig gjort flere ganger før i beruset tilstand. Den første gangen var med min tilkommende svigermor. Jeg hadde fått det for meg at hun tålte humor. Det var snakk om et kjedelig selskap. Jeg tenkte som så at det var på tide at noen fant på noe vittig. For eksempel hvordan jeg kunne sjonglere to pupper med bare én hånd? Men det var ingen som satte pris på det. I stedet ble det klart, den samme kvelden, at min tilkommende svigermor aldri ville bli min svigermor.
Tilbake til avhøret. Jeg hadde altså kommet ulovlig inn i ambassaden til nasjon A og forulempet kona til ambassadøren fra land B. I tillegg hadde jeg klart å mishandle hunden til ambassadøren fra land C. Akkurat hvordan jeg hadde gjort det, slapp de sure damene å forklare I stedet fikk jeg se bilder fra et overvåkingskamera. Dette begynte nesten å bli litt pinlig. Jeg hadde nemlig tatt ned buksene mine og begynt å tørke meg bak med en liten bikkje. Uff, da! Jeg trodde at jeg hadde sluttet med slikt for lengst! For da jeg gjorde dette med en puddel under dimmefesten, var ikke bikkja særlig samarbeidsvillig. Jeg endte opp med et arr på et sted som de færreste menn har arr, og i hvert fall ingen kvinner.
Men det som vakte en del munterhet under dimmefesten, var tydeligvis ikke like morsomt i et ambassadeselskap. På det tidspunktet hadde de ansvarlige endelig funnet ut at jeg ikke var invitert. Og de hadde også skjønt at jeg var en person de kunne kaste ut, uten å risikere diplomatiske problemer. Det siste bildet fra overvåkingskameraet viser hvordan jeg blir båret ut av tre store uniformerte menn. Jeg måtte studere bildet lenge før jeg innså at det store hvite feltet på bildet var min egen store hvite rompe. Er jeg virkelig så feit?
Og det er nå jeg får reprimanden fra departementsdama. Hun legger ut om hvordan hun og kollegaene hadde jobbet hele natten med å unnskylde seg overfor representanter fra land A, B og C.
- Skjønner du hvor alvorlig dette er?Jo, da, jeg skjønner jo det. Men det er på dette tidspunktet jeg gjør en tabbe. En stor tabbe! Dette provisoriske avhørsrommet er så trangt at de to ynge politimennene blir stående bak de to sure gamle damene. Og tabben min er at jeg kaster et blikk opp på disse politimennene. For de er ikke sure, nei! De står der med forvrengte ansikter i desperate forsøk på ikke å le. Og de ser at jeg ser dem. Og de ser at jeg holder på å begynne å le. Hvilke ikke akkurat gjør det lettere for dem å la være å le.
Hva gjør jeg ? Begynner jeg å le, kan jeg forvente et helvete. Fortvilet legger jeg ansiktet inn i hendene mine.
- Jeg, hikst, hikst, beklager at jeg gjør så mye dumt i fylla!Damene tror at holder på å grine.
- Ja, vi setter pris på at skjønner alvoret i dette.Jeg tør ikke se opp. Men jeg skimter at politimennene krøker seg sammen. De har tydeligvis skjønt hvor ekte gråten min er. Damene derimot begynner nesten å synes synd på meg
- Ja, ja! Gjort er gjort. Og alle de impliserte partene har interesse av å legge et lokk på denne saken.Jeg slipper altså unna! Herlig! Men jeg må ikke begynne å le. For hvis jeg begynner å le, er jeg redd departementsdama villig risikerer både én og to verdenskriger hvis hun bare kan få satt meg i fengsel. Altså prøver jeg febrilsk å holde meg. Om ikke hodepinen var ille før, så blir den ikke bedre av å holde pusten av frykt for å slippe ut en latterkule.
Marerittet tar endelig slutt. Jeg blir geleidet inn i heisen. Jeg og de to politimennene står der og hikster. Heisen stopper opp og vi får selskap av noen advokatjyplinger på veien ned. Heldigvis overser de oss fullstendig.
Ut med advokatene og videre med heisen helt ned. Vi går ut, heisdøren lukker seg bak oss. Og det er da vi knekker sammen, alle tre.
Aldri før har jeg ligget på gulvet i en politikjeller og ledd sammen med to politimenn Hodet mitt verker jo mer jeg ler, men jeg klarer ikke la det være. Hver gang jeg prøver å reise meg opp, ser jeg de to politimennene som ligger på gulvet og ler. Og jeg knekker sammen i ny latterkule, gang på gang.
Hvor lenge varer det? Vet ikke! Til slutt er vi så utmattede alle tre at vi rett og slett ikke makter mer. Vi blir bare sittende på gulvet og flire mens vi småhikster. Til slutt blir jeg sendt hjem. De bare vinker meg ut av døra.
Vel hjemme får jeg reparert vekk hodepinen med kaffe, dispril og et par flasker jeg alltid har stående i reserve for slikt. Hodet klarner til sånn noenlunde. Og jeg blir nesten litt sur. Her har jeg tydeligvis hatt det virkelig moro ute på byen. Og så husker jeg ingen verdens tingen.
PS1: Hvis du ikke har skjønt det før, så vil jeg herved informere om at hele historien er fri fantasi. Bildet på toppen viser all alkoholen jeg fortærte da jeg var ute på byen tidligere i uka. Mer tåler jeg ikke. Uansett var det en hyggelig bytur. Men jeg lurer så smått på om de som drikker en smule mer, kanskje har det enda hyggeligere?
PS2: Både på menyen og på regningen mener jeg at det stod 0,5 liter. Men dette hos Darbar på Tøyen. Maten var god med store porsjoner på oppvarmede tallerkener. Vi fikk rikelig med vann til maten. Kaffen var den beste jeg har drukket så langt i år. Og siden servicen ellers var såpass god, lot jeg meg villig lure! Driks gav jeg også, faktisk mer enn det minimale for å slippe å bli trakassert på veien ut. For, hvem vet, kanskje det var de manglende 15 cl. som sparte meg for hodepine dagen etter?
11 originale kommentarer:
2008-01-06 07:33: original, http://www.vgb.no/27257/perma/277491.
2008-09-29 13:05: kopiert.
Fra: Catalyzator Tidspunkt: 2008-01-06 07:46 *Leeeeeeeeeeeeeeer* :)))))))
MegaHærlig eventyr :))))))))) Gapskratter så jeg ramla av stol\'n her :))))
Fra: Redneck, nordlandstr@hotmail.com Tidspunkt: 2008-01-06 10:39 Konge! :)
Fra: Redneck, nordlandstr@hotmail.com Tidspunkt: 2008-01-06 10:51 Men så gi mannen en tommel for pokker!
Fra: Catalyzator Tidspunkt: 2008-01-06 11:20 Oisann..... (\'o\')
Takk for påminnelsen Redneck :)
Done :)
Fra: sjalle, dill@dalldull Tidspunkt: 2008-01-06 11:50 Tommel er herved avgitt. Jeg var helt med på notene og trodde hvert ord, helt til politimenne lå på gulvet og lo ;)
Av en eller annen grunn minnet denne historien meg om en kvinnelig kollega som var litt bekymret for den nye typen sin; \"Han er helt topp, men alkohol har han ikke roen på. Når alle de andre står i gemyttlig prat med velkomstdrinken i hånda så er han allerede igang med strippinga !\"
Fra: Anonym Tidspunkt: 2008-01-10 08:18 Minner om en historie jeg leste en gang. Kona klagde på at typen hennes var litt for kjedelig. Så på neste fest bestemte han seg for å være litt mer vilter.
Han drakk seg ikke full. Men prøvde å være litt mer sosial, litt mer spontan, litt mer i feststemning.
Men han kom ned på jorden da han tilfeldigvis fikk overhøre to damer som snakket om ham.
- For en type! Han var jo dritings allerede før han kom!?
Fra: SissyFoss, nism@uus.no Tidspunkt: 2008-01-06 13:26 Å så hyggelig at du skryter av Darbar på Tøyen. De har alltid vært så hyggelige og skikkelige.
Bra historien din var tull da. You could have fooled me. :o)
Fra: Mermaid_9 Tidspunkt: 2008-01-06 13:37 Fantastisk artig, jeg trodde på det helt frem til at du tørket deg med bikkja.
Fra: Anonym Tidspunkt: 2008-01-10 08:14 Så uansett hvor sann hvor sann historien var, så gikk jeg utvilsomt for langt? ;-)
Fra: hennyia, hennyia@tele2.no Tidspunkt: 2008-01-10 09:14 Knallbra.... ler og ler....
Skulle vært sant det der. glizer
Fra: mairmog_8, magniren@hotmail.com Tidspunkt: 2008-01-10 11:18 He he he! Artig og godt skrevet, men jeg er glad det bare var oppspinn, da! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar