Rydder og finner ting fra barndommen. Kom blant annet over en lighter fra en fyr som kalte seg Frank. Men det var nok ikke hans egentlige navn.Men jeg husker ham i hvert fall som Frank, en eldre fyr i nabolaget med en merkelig aksent. Han hadde brune intense øyne og var ikke spesielt høy. Han var veldig påpasselig med at det tynne svarte håret alltid var gredd bakover. Skjegg hadde han også, men ikke bart. Jeg spurte ham en gang om hvorfor han ikke hadde bart. Men da var han meget bestemt på at det skulle han ikke ha!
Hvorfor han hadde havnet i Norge, fikk jeg aldri vite. Det var visst noe som hadde skjedd under eller på slutten av 2. verdenskrig. Men han ville aldri prate om det. Ensom var han visst også. Jeg så aldri at han fikk besøk av noen. Han holdt seg mest for seg selv.
Noe vennskap mellom oss ble det vel egentlig aldri. Men han var liksom en av de voksne menneskene som alltid var hyggelige mot oss barna. Etter hvert fikk jeg hans fortrolighet. Jeg husker godt en dag da jeg stolt fortalte ham at jeg hadde bursdag. Han gikk da inn og hentet noe til meg. En lighter med en ørn på toppen.
- Den har jeg fått av en italiensk kollega, sa han hemmelighetsfullt. - Men du må ikke vise den til noe andre før etter at jeg er død!Jeg syntes det var litt merkelig sagt. Men siden han stolte på meg, så holdt jeg denne gaven hemmelig, også etter at han døde. Det skjedde et par måneder senere. Det var kaldt, men Frank tok sin daglige spasertur. Han var visst veldig opptatt av fysisk fostring. Selv så jeg ikke det som skjedde, men andre fortalte hvordan han gled på isen, falt med hodet først, og det var det.
Min mor hadde en stilling i kommunen, og det var hun som fikk i oppgave å gå gjennom boet etter Frank. Kanskje hun ville klare å spore opp noen arvinger? En ettermiddag kom hun hjem fra leiligheten til Frank. Hun var blek i ansiktet da hun henvendte seg oppskjørtet til far:
- Vet du hvem han Frank egentlig var?Så ble hun oppmerksom på meg:
- Gå på rommet ditt, du, og lukk døren etter deg!Dermed fikk jeg ikke høre om hva hun hadde oppdaget. Men jeg hørte at pappa tok en telefon. Like etterpå kom det noen dresskledde folk i sorte biler. Det var visst noe veldig alvorlig de pratet med mamma og pappa om. Men jeg fikk bare høre bruddstykker fra rommet mitt.
- Tenk at han har bodd her i nabolaget alle disse årene?En av disse mennene kom inn på rommet mitt og var plutselig veldig kameratslig. Han virket litt slesk, og jeg stolte ikke helt på ham.
- Ja, vi trodde også at han var død.
- Jo, det er nok best om vi legger et lokk på dette.
- Du fikk vel ingen ting av han Frank, gjorde du?Og jeg løy som mest erfarne politiker. Jeg lot som jeg tenkte meg om veldig nøye.
- Nei, jeg troooor ikke det. Jo, forresten, jeg fikk litt sjokolade en gang. Hvordan det?Jeg hadde en aldri så liten mistanke om at jeg ville ikke få beholde den ørnelighteren hvis de fikk vite om den. Senere fikk jeg streng beskjed fra både mamma og pappa om aldri å snakke mer om Frank. Lighteren havna i bunnen av en eske, ble glemt og dukket først opp nå nylig.
Litt pussig den lighteren. Den er tung, mer enn blytung Det har jeg målt. Og jeg ser nå at det var noen inskripsjoner på innsiden. Det ser ut som Frank hadde filt bort navnene på både mottager og giver. Men det har kommet litt støv inn på slutten av giverens navn, og dermed kom noe av det frem. Kan tolkes som om det slutter med uce, kanskje Duce eller noe sånt. Men det er vel ingen italienere som har noe slikt navn?
2 originale kommentarer:
2008-05-14 19:09: original, http://www.vgb.no/27257/perma/322691.
2008-09-29 13:05: kopiert.
Fra: Lenesim, lenesim@spray.no Tidspunkt: 2008-05-14 19:23 Heisan. Flott lighter, og en spennende historie. Jeg ble rett og slett veldig nysgjerrig her jeg. Søker du på symboler finner du raskt at ørn og det såkalte solkorset ble brukt av nazister og fascister. NS (Nasjonal samling) hedde disse som sine symboler under 2. verdenskrig.
Her kan du lese mer: http://no.wikipedia.o...
Fra: Spookey, t-elikle@online.no Tidspunkt: 2008-05-14 19:28 For en utrolig spennende historie da :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar