Solformørkelse ved Mjøsas bredder

På vei nedover Gudbrandsdalen i går. Da jeg hadde passert Lillehammer, var det visse kroppslige behov som gjorde seg gjeldende. Da passet det utmerket å ta en pause rett før Mjøsbroa. Det var jo solformørkelse på gang. Dette måtte jeg jo ta bilder av, selv om det var ganske så overskyet!

Første forsøk var med et hull i et papir for å se hva slags bilde man fikk av sola på et annet papir.
   

 
Ikke det mest vellykkede bilder. Man kan skimte at det er en formørkelse, men det er også alt:
 

 
Nytt forsøk med papir på bakken i skyggen av noen busker:


 
Litt bedre, men fortsatt ikke det bildet jeg var på jakt etter.
 

  
Det jeg heller skulle fotografert, var blikket på dama som gikk forbi. Hun så på meg på en måte som bare kunne tolkes på én måte:

- Ja, ha? En fyr driver og fotograferer en ark han har lagt på bakken. Sprø! Men antageligvis og forhåpentligvis harmløs.

At hun gikk en smule raskere vekk fra meg, kan tyde på at hun muligens ikke var helt sikker?

Kanskje jeg rett og slett skulle prøve å fotografere direkte mot sola. Det var jo skyer. Og kamerat var gammelt. Og jeg sørget for ikke å se direkte på sola gjennom optikken. Og ett av bildene ble faktisk ikke så verst:
 

 
Men så oppdaget jeg en liten sølepytt:
 

 
Og der fant jeg endelig bildet jeg hadde lett etter:
 

 
Og mens jeg fotograferte dette, var det en fyr som stod ved siden av og snakka i mobilen. Og siden dette ikke var en kvinne, fikk jeg ikke blikket:

- Du er sprø!

Men mer:

- Jøss, hva er det egentlig du holder på med?

Og jeg forklarte villig vekk. Og han tok en titt. Og han fikk sett det fenomenet. Så ble familien nysgjerrig. Og til slutt var det halvt dusin mennesker som stod og studerte solskinn i en sølepytt.
   

 
Jeg kom mer i snakk med denne trivelige fyren. De var fra vestlandet på vei til Gardermoen. Forhåpentligvis er de i Portugal nå. Men jeg fikk da epostadressen, og senere får jeg kanskje lov til å fjerne sladdingen av ansiktene? Uansett passer det med å sitere to ordtak:

• Norge er et lite land
• En ukjent er kun en venn du ennå ikke har møtt

For selvsagt viste det seg at vi hadde en felles bekjente i Ørsta!

PS: Litt senere kom jeg i snakk med en nederlender som lurte på hva jeg holdt på med. Der og da kom jeg ikke på det engelske ordet for solformørkelse. Men jeg fikk da forklart hva det var snakk om. Dermed fikk han og kona og datteren enda et ferieminne fra Norge. Hurra!

2008-08-02 11:22: original, http://www.vgb.no/27257/perma/347662. 2008-09-29 13:05: kopiert.

10 originale kommentarer:

Fra:	Catalyzator, catanor@start.no
Tidspunkt:	2008-08-02 11:29
Stilig og flotte bilder :) Og ikke minst en hærlig fortelling av hendelsens dønninger som spredte seg :)

Fra:	Borgeren
Tidspunkt:	2008-08-02 11:49
Takk for det! PS: Vi må vel innrømme at selve formørkelsen er i seg selv ganske så kjedelig? En mørk runding foran sola? - Å, giiiid, så spennende?! ;-)

Fra:	cafemocca, infosamf@hotmail.com
Tidspunkt:	2008-08-02 11:30
Fantastisk med nye bekjente på denne måten! Med kamara i hånden ville jeg ikke sett rar på deg for det er jo så masse artig å ta bilde av og hvorfor ikke en sølepytt;o) Det er nok forskjell på kvinner også! MEN artig at du kom i kontakt med andre fordi de ble nysgjerrige på hva du drev med! OG: bildet ble flott!

Fra:	Borgeren
Tidspunkt:	2008-08-05 18:28
Jeg, kongen av fordommer, lover å abdisere den dagen en kvinne kommer bort til meg og lurer på hvorfor jeg fotograferer diverse merkelige ting på en slik merkelig måte ;-)

Fra:	Breiflabben, tronlive@online.no
Tidspunkt:	2008-08-02 11:59
Artig at du tenkte på den sølepytten. Det var jo et kjempefint medium for å få fram solformørkelsen. Og så fikk du nye bekjente samtidig ;-) Artig innlegg

Fra:	Borgeren
Tidspunkt:	2008-08-05 18:31
Å si at jeg \'tenkte\' på den sølepytten, er nok å ta for hardt i. Jeg bare gikk omkring og desperat så etter måter å fotografere på. Kanskje mest flaks at jeg fant den? ;-)

Fra:	Inger Johanne, ijaag@online.no
Tidspunkt:	2008-08-02 12:10
Synes du fikk til dette veldig fint! Jeg fant også ut at speilbilde av solformørkelsen på vann var løsningen. Ditt ble langt bedre enn mitt.. som ble litt \"annerledes\" pga effekten vinden hadde på vannflaten akkurat da. Ellers må vi unektelig se ganske \"sprø\" ut der vi kryper rundt med kameraene våre i alle tenkelige og utenkelige situasjoner og posisjoner. Morsomt med turistene da :).

Fra:	Borgeren
Tidspunkt:	2008-08-05 18:29
Jeg hadde mange feilskudd fordi det var bittelittegranne vind som ødela bildet. Og, selvsagt, mange feilskudd fordi det enten var for lite eller for mye skyer. Ska\'kke være lett, vet du ;-)

Fra:	dunkman, hubert.duun@gmail.com
Tidspunkt:	2008-08-02 16:11
For en fin historie. Den viser både et sympatisk engasjement og hvordan engasjementet spredte seg rundt deg og besørget trivelig kontakt med til da ukjente mennesker. Jeg synes nesten det bildet rett mot sola ble best. Men seff - det er ikke like morsomt uten masse gadgets. ;)

Fra:	Borgeren
Tidspunkt:	2008-08-05 18:27
Du har skjønt poenget med solformørkelser! Kanskje vi skal planlegge neste gang å se hvem som klarer å fotografere dette på mest mulig intrikat måte? Kanskje med en gryte med vann på en platespiller med 78 RPM slik at man får forstørret bildet i den parabolske vannflaten?