Dumme lampe! Dumme meg!

For et par år siden kjøpe jeg en ny stuelampe. Et helvete å få montert. Men den passet fint, og den gir godt lys. Bare så trist at de pærene varer omtrent like lenge som valgløfter etter stortingsvalg. Og de pærene er ikke billige! Jeg blir også litt skremt av hvordan en pære klarte å sette et svimerke i taket.

Disse pærene har også en håpløs festeanordning.

• Av og til sitter pærene bom  fast.
• Og av til får man ikke løsnet dem.

Men på fredag la jeg meg nedpå for å ringe litt. Den første jeg ringte til, var opptatt og spurte om han kunne ringe tilbake ti minutter senere. Greit nok! Men hva kunne jeg bruke de ti minuttene til? Kanskje bytte den pæra? Jeg hadde jo tross alt irritert meg over den siden i fjor.

Frem med en liten trapp og opp i taket. Den defekte pæra løsnet greit. Takk pris! Men samtidig ser jeg at en av de andre pærene også begynner å løsne. Aj! Jeg griper tak i den akkurat i det den er i ferd med å falle ned. Og den er varm, glovarm!

Merkelig hvordan hjernen fungerer av og til. En del sier at glovarme ting bør man helst ikke holde tak i. En annen del av hjernen sier at det er dumt å slippe pærer ned i gulvet. Heldigvis klarer den første delen å overtale den andre delen om at det er bedre med en knust pære, enn en oppbrent hånd som lukter ille og stort sett er ubrukelig.

På dette tidspunktet har også resten av hjernen fått med seg at dette faktisk gjør vondt! Alminnelig enighet i hodet mitt om at pæra bør ofres. Beskjed om å slippe pæra blir sendt nedover til hånden som takknemlig lystrer. Pæra fortsetter sin ferd mot gulvet. Selv styrter jeg bort til vasken for å skylle med kaldt vann. Så kaldt at det gjør vondt. Men med en gang det ikke er kaldt, gjør det også vondt. Etter et kvarter blir jeg lei veksle mellom to forskjellige måter å ha det vondt på. Jeg fyller opp en krukke med passelig kaldt vann og legger med nedpå igjen. Hånden nedi krukka.

Først etter tjue minutter ringer den kameraten tilbake. Jeg forklarer skvalpelydene fra hånda i krukka. Dette gjør jeg ikke bare for å informere, men kanskje også for å få litt sympati.

Får jeg noe sympati? Nei! Han ler. En infam latter. Det er en kald, kald, kald verden når mennesker har så lite empati for andre lidelser

PS: Bildet av tommelen er fra dagen etter. Tilstanden er skrivende stund fortsatt kritisk, men stabil.

2008-01-27 18:54: original, http://www.vgb.no/27257/perma/284899. 2008-09-29 13:05: kopiert.

5 originale kommentarer:

Fra:	cyanira, cyanira@live.no
Tidspunkt:	2008-01-27 19:03
Au! Sånt er jo bare supervondt, og da er det slettes ikke lov til å le :0

Fra:	Anonym
Tidspunkt:	2008-01-27 20:21
Godt å se at medfølelsen ikke er helt utdødd i vårt gjennomdigitale en-og-tjuende århundre :-)

Fra:	Villelille, groanid@online.no3
Tidspunkt:	2008-01-27 19:15
Au, så ikke godt ut.. Og kjedelig at sånne lamper skal lage sotmerker i taket da. Har hatt problemer med div lyspærer selv, det verste er jo når de pæreholderne nesten smuldrer opp, og pæra knuser før man i det hele tatt har fått den ut.. Akk, ja, det er kanskje da det er på tide å kjøpe seg ei ny lampe, kanskje....

Fra:	SissyFoss
Tidspunkt:	2008-01-27 21:35
Hadde en slik pære som eksploderte her om dagen og glasset sprakk. Det bildet så innmari vondt ut. Du skal ha kaldere enn huden, men ikke iskaldt, for det orker man ikke så lenge. Det er det jeg har gjort de siste gangene jeg har brent meg.

Fra:	Anonym
Tidspunkt:	2008-01-29 05:35
Glasset? Hvilket glass? Det glasset på pæra? vel, den pæra var jo uansett gåen ;-)