En kamerat var maksimalt uheldig. Brakk et ben i fjor, brakk er annet ben nå. Ikke no' gøy! Fikk til et fem minutters stressbesøk i går morges for å ordne et par praktiske ting for ham. Før jeg dro, hadde jeg brukt nettet til å finne frem hvor han lå. Dvs. først fant jeg dette kartet hvor riktig avdeling var markert med nummer
37:
Men var ikke det der han lå i fjor? og det stemte vel ikke med det han hadde sagt på telefonen? Jeg tok en ny telefon og fikk høre at avdelingen hadde flyttet
siden i fjor. Nytt kart ble funnet, med
6B markert tydelig:
Og der stemte det sånn noenlunde med der pasienten selv mente at han lå. Jeg tok utskrift, dro avgårde, strena inn på riktig sted. Men der fant jeg slettes ikke navnet på riktig avdeling. Jeg spurte meg om i resepsjonen, viste frem kartet, og fikk en tørr kommentar tilbake.
- Nei, det kartet er foreldet!
Nå, ja, jeg fikk følge av en
- meget søt,
- meget blid,
- meget hyggelig,
- meget trivelig og
- meget hjelpsom ...
... kvinnelig ansatt som skulle samme veien. I så måte var ble dette en
meget positiv opplevelse
PS: Sprek var hun også! Jeg anser meg selv som å være i god form. Men jeg ble faktisk litt andpusten av å måtte holde følge med henne.
2 originale kommentarer:| Fra: | SissyFoss, nism@uusno |
| Tidspunkt: | 2007-10-27 09:13 |
| Hun som er så sprek løper vel mye i korridorer. Håper det gåt bra med kameraten. |
| Fra: | Anonym |
| Tidspunkt: | 2007-10-28 11:09 |
Så langt bra med kameraten. Som han sa det selv: \"Jeg ligger her og gror!\"
PS: Mulig jeg ble litt andpusten rett og slett fordi den kvinnelige ansatte var så søt og trivelig og vakker? Jeg nevnte det for en annen kamerat: Hans kyniske kommentar tilbake: \"Ja, og så?\"
Og, ja, jeg burde kanskje ha fulgt opp?
Men hun må da få lov å hjelpe besøkende uten å bli plaget med spørsmål om private telefonnumre? |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar