Begge mine foreldre er døde. Ca. to år etter at min mor gikk bort, hadde jeg en absurd drøm. I denne drømmen snakket mamma om pappa som om han fortsatt levde. I begynnelsen var dette naturlig. Men så var det som om virkeligheten så smått trengte inn hodet mitt. Pappa var jo død for lengst! Jeg prøvde forsiktig å informere om dette:- Men, mamma, du vet jo at pappa er død?Så kom det enda litt mer virkelighet inn i drømmen, og jeg innså:
- Ups, sann, mamma er jo også død!Og da våknet jeg! Jeg følte meg dum, skremt og trist! Men våken, meget våken! Og jeg ble litt fascinert over hvordan hodet mitt fungerte i den fasen hvor jeg var i ferd med å våkne opp. Noe lignende opplevde jeg i går natt. En ny absurd drøm.
Denne gang hadde jeg fått en genser. Og til den trengte jeg en topp eller trøye. To ganger var jeg innom en kjolebutikk i kjøpesenter i nærheten for kjøpe dette. Men jeg fant ikke det jeg skulle. Jeg etterlot meg en haug med upassende klær i et hjørne. Jeg lovte å komme tilbake en tredje gang. Men jeg visste at jeg kom nok ikke til å kjøpe noe. Og jeg var bekymret for hvordan jeg skulle si det. Kanskje jeg bare skulle la være å komme tilbake?
Så trengte virkeligheten inn, litt etter litt.- Det første som slo meg, var at der jeg hadde handlet, er det ingen slik butikk. Kun en frisør og et postkontor. Noe var liksom galt?
- Det andre som slo meg, var at jeg hadde ikke fått noen genser! Ah, da var det i hvert fall intet poeng i å kjøpe det jeg var på jakt etter?
- I drømmen var jeg en kvinne. Men jeg er jo enn mann!
Og lettet! Takk pris jeg tilhører den halvparten av menneskeheten som fikser alle klesinnkjøp hvert skuddår med en snartur innom Fretex!
Og, nei, jeg er ikke interessert i kvasifreudalske tolkinger av denne drømmen
2007-11-16 09:01: original, http://www.vgb.no/27257/perma/264101.
2008-09-29 13:05: kopiert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar