Det ser ut som om gode gamle Homo Sapiens er i ferd med å splittes opp i to grupper:
- Homo Repsonsus, det svarende mennesket
- Homo Imbesillus, de som aldri klarer å legge igjen beskjed på svarere
Bare så trist at stort sett alt av hunkjønn ender opp i den andre gruppen. Det begrenser mulighetene til forplantning innen den første gruppen. Selv har hatt en del kontakt med trivelige og hyggelige damer, den slags damer jeg mer enn gjerne ville hatt
mer kontakt med. Og, ja, jeg har fulgt
reglene om å ringe tilbake. Men har de ringt tilbake til meg? Jo, da noen ganger. Men jeg sitter ikke ved siden av telefonen kontinuerlig. Og er jeg på tur, eller snakker med andre, hender det jeg overlater til svareren å formidle beskjeder. Og hvis man aldri får noen respons tilbake, så mister man litt etter litt noe av interessen. Man bør også gi seg før det ender med politianmeldelse for trakassering?
Etter at teknologien gjorde det mulig å se hvem som hadde ringt, selv uten beskjed på svareren, har jeg bittert innsett at damer rett og slett ikke er i stand til å legge igjen beskjeder å svareren. Og det kan kanskje forklare hvorfor det aldri ble noe ut av diverse forhold?
Ikke bare er det mulige forhold som har gått ad heden på den måten. For en del år siden var jeg i et prosjekt som var avhengige av data fra en annen avdeling på jobben. Jeg fikk navnet på hun som satt på disse dataene. Men den dama var det vanskelig å få tak i.
- Aldri svar på telefonen.
- Ikke til stede når jeg stakk innom.
- Epost hjalp heller ikke.
Det ble at jeg sendte henne en fysisk beskjed om hva jeg trengte. Null respons!
Endelig, lenge etter at prosjektet hadde gått av dundas, traff jeg på henne. Jeg spurte henne om hun hadde fått forespørslene mine. Jo, da!Og hun hadde faktisk prøvd å ringe meg tilbake. Så la hun til med et åndsforlatt blikk:
- Jeg kom jo bare til en svarer!
Det som irriterer meg nå, er at hvis jeg hadde kaldkvelt henne den gangen, ville jeg nå for lengst vært ute på prøve!
PS: Jo, da, jeg vet er noen såkalte hankjønn som heller aldri klarer å gi beskjed på svareren. Men jeg velger å plassere disse i kategorien
kjerringer. For det skal vel mer til enn skjeggvekst og vedheng for å være en
mann?
7 originale kommentarer:Fra: | Tamina, renipus@hotmail.com |
Tidspunkt: | 2007-11-20 20:47 |
Oooops! Jeg er en slik dame! Nå kom jeg på en skikkelig flause jeg gjorde en gang. Det blir det innlegg av, tror jeg. :-) |
Fra: | Anonym |
Tidspunkt: | 2007-11-20 21:13 |
Dama fikk aldri sparken! For du hadde helt rett i dine mistanker. Det var en statlig eid bedrift. Og selv om denne bedriften, faktiskt et telekommunikasjonselskap, ikke lenger har 100% statlig eierskap, så har det visstnok ikke blitt noe bedre med årene. Jeg kan blogge mye om dette, men vet ikke om jeg bør?
|
Fra: | Anonym |
Tidspunkt: | 2007-11-20 21:10 |
Ok! Jeg har respekt for folk som innrømmer at de har vansker med ting. Og hvis damer innrømmer at de er redde for noe, så våkner ridderen i meg. Men inntil de kommer med slike innrømmelser, så - tja - kanskje det er dumt av meg å tolke manglende svar som dumhet og/eller ren ondskap? |
Fra: | The_Voice, the_voice@live.no |
Tidspunkt: | 2007-11-20 21:00 |
jeg er forsåvidt ingen dame _ennå_. men jeg forbanner svarere eller noe sånt. sikkert dumt det. |
Fra: | JaSol_Spania, sol@jasol.eu |
Tidspunkt: | 2007-11-20 21:14 |
Jeg legger igjen en beskjed på svarer, hvis det er viktig. Jeg har en tante som kan fortelle og snakke med telefonsvareren i opptil 15 minutter. Helt enormt! Hun får mange plusspoeng fra meg, nettopp fordi hun snakker til en død ting, uten respons i øyeblikket. Jeg ringer BESTANDIG tilbake til tante! :o) |