Jeg prøver å gå gjennom livet med en positiv fremfred mot mine medmennesker. Hvorfor ikke prøve å gjøre verden til et bedre sted med positive holdninger? Litt alminnelig høflighet? Et vennlig smil her og der? Ikke alltid like lett!
I ettermiddag. Sliten og småstresset. Litt brannslukning her og der, hele dagen lang. Hadde ennå ikke kommet i gang med det jeg egentlig skulle gjøre idag. Attpåtil var det et par
andre ting jeg hadde lovet å gjøre før jeg tok kvelden. Men jeg trengte brød,
og jeg trengte å røre på meg. Altså passet det med en liten luftetur til et kjøpesenter i nærheten. Det første som møter meg er et par innpåslitne slips:
- Hei, mister, har du også et helt normalt VISA-kort?
Det som irriterte meg mest, var den utrolig sleske stemmen. En slags påtatt munterhet. Like naturlig som skuespillere i norske spillefilmer. Like troverdig som politikere som lover å gå av hvis de ikke fikser full barnehagedekning.
Beklager, jeg klarte
ikke å møte den selgeren med en positiv holdning!
PS: På den annen side, så
klarte jeg å holde kjeft. Og jeg
klarte å motstå fristelsen til å slå ham ned. En slags positiv holdning, tross alt?
3 originale kommentarer:| Fra: | Anonym |
| Tidspunkt: | 2007-11-28 19:46 |
Nydelig, takk!
Eller hva med å takke ja, begynne registreringen og så legge til sånn underveis: \"Spesielt fint at dere vil godta meg etter den rettsaken jeg hadde med dere grunnet det forrige kortet!\"? |
| Fra: | Amazing_Grace, AmazingGrace3@msn.com |
| Tidspunkt: | 2007-11-28 19:57 |
Ja du må ikke snakke...!
Er så forbanna lei av maset deres overalt.
neste gang de maser på meg skal jeg brøle de rett opp i ansiktet...
ja det skal jeg gjøre...hehe
Begynner å glede meg til å møte dem nå... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar