Ingen gratis lunch!

En rund bursdag, og jeg fikk et trivelig gratulasjonskort fra min optiker. Under neste konsultasjon, takket jeg for det. Men, dumme meg, jeg skulle latt det være med det!

For etter at jeg hadde takket, kom jeg med et mislykket forsøk på være morsom:

- Jeg satte pris på det, inntil jeg forstod hvem som egentlig betalte for kortet!

Optikeren min, en glup fyr, skjønte hva jeg tenkte på. Alt, absolutt alt jeg får fra min optiker, må noen betale for. Og disse noen er alltid kundene. Det var jeg som betalte for mitt eget gratulasjonskort. Men heldigvis hadde jeg et minimum av sosial I.Q., så jeg fortsatte:

- Men nå er vel forhåpentligvis ikke alle kunder like kyniske som meg?

Han mumlet seg enig i det, og vi forsatte konsultasjonen. Men det hadde kanskje vært en fordel om litt flere folk var litt mer kyniske, spesielt de som har ansvaret for å formidle andres penger? For i ettertid er det skremmende å se hvor lite enkelte fått med seg at av det finnes ingen gratis lunch.

• Stein Ørnhøi så intet problem å bli påspandert middag i Sverige.
   
• Dette tåler LO, sa Yngve Hågensen som overhodet ikke hadde problemer med å bli påspandert en gratis tur til ski-VM i '99.
   
• Og selvsagt,Terra som spanderte turer for ordførere, rådmenn og økonomisjefer.

At ingen av dem lurte på hvorfor de fikk dette gratis? Og at ingen av dem lurte på hvem som til slutt måtte betale for dette? Som sagt:

• There Ain't No Such Thing As A Free Lunch!

Eller kanskje enda bedre fra The Moon is a Harsh Mistress:

• One way or other, what you get, you pay for!

Men den er kanskje ikke helt dekkende? Herved min egen huskeregel for politikere og fagforeningspamper:

• På en eller annen måte, det du får, må noen betale for!

Bare så trist at så lenge disse noen er noen andre, så har en del folk en tendens til å ignorere de økonomiske realitetene? 

2007-11-28 21:09: original, http://www.vgb.no/27257/perma/267516. 2008-09-29 13:05: kopiert.