En liten rusletur innom Stovner senter på selveste juleaften. Pliktgavene var kjøpt inn. Nå var det kun snakk om to brød og diverse andre mer eller mindre nødvendige matvarer. Der stod enda en selger.Ingen anmasende slips denne gang Ingen sleipe jyplinger som febrilsk ville ha mest mulig provisjon før de motvillig måtte ta juleferie. Kun en trivelig dame fra Frelsesarmeen som tålmodig stod og holdt opp Krigsropet.
Da jeg første gang gikk forbi, prøvde hun ikke å gripe tak i meg med en eller annen vittig og innøvd kommentar. Like blid, selv om man hverken gir eller kjøper noe.
Og mens jeg står i venter på tur for å kjøpe mine to brød, tenker jeg. Leste jeg ikke noe en gang om hvordan folk fra Frelsesarmeen pleier å kle seg i sivil når de går rundt med matvarer til folk? Spesielt i litt finere strøk kan det være forbundet med skam å ta i mot slik hjelp. Alle, selv de tilsynelatende rike, skal få hjelp. Jeg får respekt for ikke bare at de gir hjelp, men også hvordan.
Og hva med min avdøde mor Hun pleide å kjøpe Krigsropet. Jeg vet ikke om hun virkelig leste bladet. Men hun likte å støtte Frelsesarmeen.
Da jeg neste gang går forbi, blir det til at jeg kjøper bladet. Og for første gang denne julen, brukte jeg penger med glede. Greit, nok, det var ikke mange penger. Faktisk småpenger! Men lommeboka ble utvilsomt litt lettere. Selv følte meg også litt lettere da jeg gikk derfra.
PS: Og hva med selve bladet. Bra! Fullt lesbart! Anbefales
2007-12-30 08:16: original, http://www.vgb.no/27257/perma/275493.
2008-09-29 13:05: kopiert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar