For noen år siden hadde jeg en trivelig kollega. Han var både hjelpsom og fordømt dyktig! Men det var én ting som irriterte meg. Han kjøpte Dagbladet hver dag. Lunchen brukte han så på å beskrive hvor elendig den avisa var. Noe av det samme opplever jeg når folk klager over TV-programmer, NrK-lisensen og problemer med det digitale bakkenettet. Hvorfor ser slike folk på TV? Herved et forslag til dem, og samtidig de aller fleste av dere:
Kutt ut å se på TV!
Nei, dette er ikke lett! Jeg
har selv vært en TV-slave. Men jeg innså at jeg brukte altfor mye tid foran den skjermen.
- Og jeg spiste også kanskje litt for mye når jeg satt der?
- Hodepinen om morgenen kom kanskje av at jeg satt litt for lenge foran TV-en natten før?
Jeg gjorde et forsøk med meg selv. Ville jeg klare å la være å se på TV en hel uke? Jeg klarte det! Dvs. jeg besøkte onkelen min en gang i den perioden. Og siden han var av typen som alltid måtte ha på TV-en. Jeg fikk jeg en liten dose med katodestråler der.
Men jeg lærte noe. For å ikke se på TV hver gang jeg tok meg et par brødskiver, så måtte TV'n vekk. Ut av syne! Inn i kottet! Da måtte jeg slite for å ta den frem. Og da var det av og til enklere å ikke se på noe som helst. Etter å ha blitt dratt frem og tilbake mange nok ganger, konka apparatet ut. I søpla med den og ingen ny TV på meg. Dermed ble det mindre mat og mer tid til andre ting. Formen er blitt bedre, jeg er blitt A-menneske, jeg får lest mer og det hender jeg attpåtil får besøkt og/eller ringt med gamle slektninger
Det morsomste er når jeg selv får besøk av folk som ikke kjenner meg så godt. De sitter i stua. Tar seg en ekstra slurk av kaffen, og begynner å se seg litt rundt. De blir usikre, øynene begynner å flakre. Og så går den grufulle sannheten opp for dem:
- Men? Men? Har du ikke TV?!?
Jeg har har faktisk hatt flere besøkende én gang som aldri kom igjen. Og da snakker jeg ikke bare om de fra Jehovas Vitner.
Nok om meg. Over til deg. Ser du på TV? Er det noen programmer du bare må se? Er du avhengig? Ja, ja og ja? Vel, det er lov. Men, vær så snill:
- Enten så punger du ut med så-og-så mange tusenlapper i året på lisenser og avgifter uten å plage andre med syting og klaging!
- Eller så prøver du herved å kvitte deg med den uvanen. Nå! Med en gang!
Herved noen tips og råd i den forbindelse:
- Gjør det litt vanskeligere å se på TV-en! Snu den rundt, ta ut batteriene til fjernkontrollen eller gjem bort apparatet i et skap eller i en bod. Det er akkurat det samme som med alkoholikere som ikke må ha drikkevarer fremme.
- Ikke spis noe mens du ser på TV! Det er muligens alt som skal til.
- Ektemann som insisterer på å se på TV? Gi ham valget mellom TV eller sex! Har du flaks, slipper du begge deler.
- Kone som insisterer på å se på TV? Skilsmisse! Blir uansett billigere enn fremtidige lisenser og avgifter. (Les f.eks. denne her: Vil du betale 1000 kr ekstra?)
- Eldre slektninger i huset som ikke klarer seg uten TV? Rett på gamlehjem med dem!
- Barn som bare må se på TV ørten timer hver dag? Nok av indiske teppefabrikanter som mer enn gjerne overtar forsørgeransvaret..
Og hva hvis du klarer det? Hva skal du så bruke all den nye fritiden til? Å bare sitte å se på veggen kan lett bli kjedelig. Jeg vil heller ikke anbefale alkohol, narkotika eller organisert religion.
- Begynn å mosjonere! Jeg er 99% sikker på at det trenger du! Selv har fortsatt et stykke igjen før toppformen. Men nå klarer jeg i det minste å åpne kjøleskapsdøra uten å bli andpusten.
- Ring til gamle slektninger! De setter pris på det. Og er du smart, tar det ikke lange tiden:
- Hei, tante Agda! Ja, det er meg.
- Har du besøk? Jeg syns jeg jeg hører noen i bakgrunnen?
- Å, ser du på TV? Nei, da skal ikke jeg forstyrre. Jeg-ringer-tilbake-senere-ha-det-KLIKK!
Når de se senere stryker med, kan du score et par billige poenger i begravelsen. Alle slektningene innrømmer beskjemmet at de har ikke sett eller snakket med noen av de andre siden forrige begravelse. Da kan du nonchalant komme med noe à la:
- Ja, selv snakket jeg med henne så sent som i forrige uke!
Opp til deg om du så vil gni det inn:
- Jo, hun lurte litt på hvorfor hun ikke lenger hørte noe fra noen av de andre.
Litt gøy kan man jo ha det, selv om det er en begravelse?
- Vær sosial! Ja, det er selvsagt lov å besøke gamle slektninger også. Eventuelt kan du slippe unna med å komme med dette når du ringer dem:
- Ja, du får bare si fra hvis det ikke er noe spennende på TV en kveld. Jeg kommer så gjerne på besøk!
Men hva med yngre slektninger, venner, kollegaer? Er du dame, kan du alltids prøve å sjekke opp mannlige bloggere her. (Hint, hint?) Det er av de ting som kan komme godt med hvis den fyren du er gift, med valgte TV fremfor sengekos.
- Begynn å lese! Selv har jeg begynt å sluke bøker. Så ekstremt har det blitt at en av de ansatte på det lokale biblioteket ønsket meg velkommen med følgende replikk:
- Ah! Vår beste kunde!
På den måten får jeg også litt glede av skattepengene mine.
- Ta deg en jobb! Ja, jeg vet at med dagens velferdsordninger vil slikt som oftest ikke lønne seg. Men det kan da være litt gøy? Du vil også kunne føle gleden ved å gjøre noe samfunnsnyttig. Havner du i rett bransje, får du kanskje ikke tid til å se på TV?
Og, selvsagt, har du en egen familie, så hvorfor ikke pleie kontakten med dem? Jeg tviler på om det er mange på alders- og sykehjem som får besøk av barna sine som takk for at de fikk sett mye på TV da de var små. Så hvorfor ikke slå av TV'n og hente frem et spill fra skapet? Eller bare begynn å snakke med familien igjen? Det blir kanskje som i det gamle vitsen:
- TV'n gikk i stykker i går. Måtte sitte hele kvelden og prata med kona. Trivelig dame, forresten!
Lykke til!
5 originale kommentarer:| Fra: | Anonym |
| Tidspunkt: | 2008-03-03 08:02 |
| TV kan en se på når en blir gammel:) |
| Fra: | deathdealer |
| Tidspunkt: | 2008-03-03 08:07 |
Etter at jeg begynte å blogge har jeg hverken sett på TV, lest en bok, ei heller en avis.
Det hender jeg hører litt på radio, når jeg ikke må ha den av fordi jeg konsentrer meg. Varene får jeg tilkjørt, så jeg skal slippe å gå ut.
Jeg skjønner derfor egentlig ikke hva som er problemet... |
| Fra: | Anonym |
| Tidspunkt: | 2008-03-03 08:29 |
Bloggomani er selvsagt et annet problem.
Lastenes sum er konstant? :-( |
| Fra: | deathdealer |
| Tidspunkt: | 2008-03-03 08:31 |
| Nå ser ikke jeg på bloggomani som et problem. Derimot et talent og en evne som gir livet mening, hverdagen glede og et ubeskrivelig rikt innhold. |
| Fra: | obstfield, placebo264@yahoo.no |
| Tidspunkt: | 2008-03-03 08:37 |
| Det er mye søppel på TV..Derfor ser jeg ganske lite. Det som kan tiltale meg er musikkprogram, kulturprogram på svensk TV og natur- eller historieprogrammer. Eller en god film. Som det er lite av på TV. Så det blir å leie. Velge film selv. Det er rett og slett en drøss med elendige filmer på TV. Enten det eller så har jeg sett det før. Gode filmopplevelser på TV blir ofte ødelagt av en stemme som kommer oppå rulleteksten som annonserer neste program på kanalen. Veldig irrterende. NRK gjør også dette. Jeg har sendt en mail til NRK ang dette, men det hjalp ikke så mye. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar